Uten langfredag er vi uten håp

Langfredag er den viktigste dagen i verdenshistorien og den viktigste dagen i mitt liv. I fjor holdt jeg denne andakten på langfredag, og vil gjerne dele den her også. Du kan høre opptaket fra i fjor (20 min), hvis det frister mer enn litt langlesing på en langfredag.

Hvis du vil lese tekstene talen bygger på, finner du Johannes evangeliet kapittel 18 og 19 her.

Før andakten viste vi denne filmen. Advarsel: Ikke se den om du ikke klarer å ta innover deg brutale scener. Jesu død var brutal, smertefull og reell.

Dette er en brutal film. Det er så jeg må snu meg bort, for det vrenger seg inn i meg.

Jeg orker ikke ta innover meg smerten og lidelsen Jesus faktisk gikk gjennom for min skyld. Disse filmklippene satt sammen med dén teksten gjør det så virkelig og stort for meg.

Jesus led, ikke på en måte jeg kan forholde meg distansert til, men sånn det reelt var: med piskeslag, blod og smerter. Korsfestelse var tortur. Det var skamfullt å bli stilt frem på den måten, for å dø. En langsom, forferdelig død.

Han ble mishandlet,
han ble plaget,
og han åpnet ikke munnen,
lik et lam som føres bort for å slaktes,
lik en sau som tier når den klippes,
og han åpnet ikke munnen. (Jes 53,7)

Jesus Kristus, Guds sønn, Guds lam – som blir slaktet. Han som dør der på korset denne langfredagen. Han som dør for noe større enn seg selv. For deg og meg – hele verdens syndoffer. Forsoneren vår. Redningsmannen.

 

UTEN LANGFREDAG ER VI UTEN HÅP

Vi er ved kjernen av det vi tror på i dag. Uten langfredag er vi uten håp. Det er nesten vanskelig å finne ordene som skal få stå i sentrum i dag. Vi må be:

Jesus, vi kommer til deg i ydmykhet og takknemlighet. Vi skylder deg alt. Vil du vise deg for oss igjen i dag, la oss få se at vi er syndere som trenger deg, og at vi er syndere som er tilgitt på grunn av det du gjorde denne dagen. Hjelp oss å feste blikket på deg nå, Jesus. Du som er redningsmannen vår.

Langfredag er verdenshistoriens viktigste dag. Fordi Guds frelseshistorie er en del av verdenshistorien. Bibelen beskriver faktiske historiske hendelser. Jesus døde denne dagen, og det var noe helt unikt som skjedde.

Det å bli korsfestet var ikke unikt – det skjedde med tusenvis. Sånn sett var Jesus en i mengden. Var det bare sånn – at han var en av de mange som døde på et kors – da hadde vi ikke feiret påske i dag. Vi hadde ikke sunget På Golgata stod det et kors, hvis sangen stoppet ved: Jesus lå i den graven…
Det var noe mer: Vi kan møte langfredagen med håpet om oppstandelsen første påskedag. Vi vet at det som beskrives i Bibelen gjennom lange, detaljerte tekster, skjedde for en grunn. Det var Guds frelsesplan i aksjon.

 

EN MØRK DAG

Langfredag er en mørk dag. Håpet svinner hen. En mann dømmes uskyldig – Pilatus viser oss at han forstår det, uten at han griper inn. En mor mister sin sønn, disipler mister sin læremester og gode venn.

Jesus er på vei inn i sitt livs kamp – og han går seirende ut av den. Vi har lest siste side av boka – og vi vet at slutten åpenbarer en Seierherre.
Satan tenkte: Der tok jeg han! Men Jesus tok kampen med ham, og gjorde døden om til liv, mørket om til lys og all håpløsheten ble erstattet med en åpen himmel og Gud som er nær oss.

Tekstene for langfredag er detaljerte. Gå gjerne hjem og les Johannes 18 og 19 sakte i dag. Evangeliene er skrevet i ettertid. Ved korset forstod ikke disiplene hva som skjede, etter oppstandelsen ble øynene deres åpnet, da forstod de alt de hadde hørt og alt som hadde skjedd.

Jesus var Guds offerlam, og Det gamle testamentet var fullt av profetier og frempek om han. Soldatene delte klærne mellom seg og kastet lodd om kappen hans, de brøt ikke beina hans, de gjennomboret siden. Om alt står det – dette skjedde fordi..

I ettertid innså de det – han var Messias, vår redningsmann. Og de måtte skrive det ned og rope det ut, så vi kunne få høre det, se det og forstå det – over hele verden. Helt opp til Norge 2000 år etterpå.

Slik ser også vi hele Jesu liv i lys av at vi forstår hvorfor han kom. Han var ikke bare en god morallærer – han kom og levde for en større hensikt.

 

Å LEVE VED KORSET

Så får vi stå her ved korset i dag. Vi som er skapt av Gud til å leve sammen med han, men som er merka for livet av syndefallet. Vi som i egen kraft verken kan eller vil klare å leve livene våre slik han krever det. Vi som ikke tåler å møte en hellig Gud. Foran ham må vi falle på kne, vi er bittesmå foran den evige, store Gud. Ved korset får vi løfte blikket, ta det inn over oss. Feste blikket på Jesus, Guds sønn, Gud selv. Vår redningsmann. Den eneste i verdenshistorien som har klart å leve det livet Gud krever av oss. Vår frelser.

Vi får løfte blikket og kjenne synden som tynger faller av skuldrene våre. Vi får se naglene gjennom hender og føtter. Guds sønn som lider for vår skyld. Jesus som går i døden for deg og meg. Gud som skriver sin historie.  Vi kan feste blikket på Jesus på korset, og vite at det er her det skjer. Frelsen blir vår – fordi Jesus går i døden for oss og vinner seier for oss.

Gjennom jødenes historie lærer vi Gud å kjenne. Folket kan ikke komme nær han, han er i det aller helligste i tabernakelet og senere tempelet. Dit inn kan bare ypperstepresten gå én dag i året, for å sone for folkets synder.

Når Jesus dør revner det tunge, massive forhenget i tempelet i to. Ovenfra og ned. Det er et SÅ sterkt bilde på det Gud gjør. På grunn av Jesu blod har vi nå frimodighet, til å gå like inn i det aller helligste sted.

Gud har lengtet etter å være sammen med oss. Vi kan kjenne glimt av den samme lengselen i våre egne liv, men synden hindrer oss. Vi er avhengige av at han gjør det mulig for oss, og er det mulig!

Gud har strekt ut sin hånd. Mørket sprekker opp og lyset slipper til. Veien er åpen, og vi er invitert inn i et nært forhold til den levende, allmektige, hellige Gud. På grunn av Jesu blod! Fordi han led på korset, seira over døden – og stod opp igjen påskedag.

Derfor er langfredag noe fantastisk for oss. En dag vi gjerne møter med ærefrykt og stillhet, ja, men allikevel prega av at det er håp der foran oss. En dag vi møter med takknemlighet og ydmykhet. Takk, Jesus, så stort det er!

 

DE SOM VAR DER

Jeg har tenkt på hvordan det var å faktisk være der langfredag.

Hvordan var det for Peter? Det var en mørk dag. Han med sine store ord og fakter hadde virkelig slått på stortromma: Aldri svikter jeg deg, Jesus! Da hanen gal må Peter ha ramla sammen. For en smerte han på ha kjent på, sorgen og skammen over å svikte sin venn og herre på den måten. Vi kan kjenne på liknende følelser i våre egne liv, kan vi ikke? Følelsen av å ha sviktet, Jesus, eller andre som stod oss nær. Skammen når vi må innse at vi ikke klarer å leve slik vi så gjerne vil. Så er nåden den samme til oss, som den var til Peter: Jesus støter han ikke bort når han har stått opp igjen. Nåden er radikal, og den gjelder for alle som kommer til Jesus.

I Lukas leser vi at når hanen galer for tredje gang snur Jesus seg og ser på Peter. Da husker Peter hva Jesus hadde sagt til ham, om at han skulle fornekte han. Jesus er tatt til fange når dette skjer, og en skulle tro han hadde nok med seg selv og det han er på vei til å gå inn i, men i det ser han Peter. Han leter etter blikket hans. Slik leter Jesus etter våre blikk også. Når vi vender oss bort fra ham, velger han oss ikke bort. Han speider etter oss, selv når han blir pina.

Kontrasten er stor til Judas, som forråder Jesus – og velger ham vekk. Når Judas kysser ham, for å vise vaktene hvem de skal ta til fange, sier Jesus: Venn, du har gjort ditt.
Det er ikke Jesus som velger bort Judas: Han kaller ham fortsatt venn. Det er Judas som ikke kommer til Jesus igjen etter å ha svikta. Kontrasten er stor mellom Peter og Judas.

Langfredag for Johannes og Maria. Ved korset står Jesu mor og disippelen Jesus hadde kjær. I en situasjon hvor en skulle tro at Jesus hadde mer enn nok med smerten, lidelsen og tanken på at han skulle gå i døden for å kjempe sitt – og vårt! – livs kamp, da ser Jesus de to. Han ser på dem og sier: Kvinne, dette er din sønn. Og: Dette er din mor.
Jesus vet at disse to skal leve videre på jorda ennå en stund. De sørger og kommer til å sørge i dagene som kommer. Han ser det, og er full av omsorg for dem.

Slik ser Jesus også oss. Vår tro på ham, og vårt liv som kristne, sammen med Jesus – det innebærer ikke bare et håp for evigheten der fremme. Han vant seier over døden, ja, men han ga oss også muligheten til å leve når Gud i livet her og nå. Denne omsorgen for Maria og Johannes viser meg det og understreker det. At Jesus har omsorg for oss slik vi har det i våre liv. Han kjenner hjertene våre, sorgen og smerten, lengslene og håpet som brister. Han ser oss og bryr seg.

Hvordan var langfredag for røverne på korset. De møter Jesus så totalt forskjellig: En avviser ham og håner han, den andre setter sitt håp til han. Det er de to alternativene vi og har.

CS Lewis sa: Jesus må ha vært en løgner, en gal mann eller ha snakket sant. Det er de tre alternativene vi har. Vi kan avvise ham eller vi kan ta i mot han som vår frelser, vi kan være som den ene eller den andre røveren på korset. Det valget blir det aldri for seint å ta, og vi må ta det igjen og igjen. Også i dag sier jeg: Jesus, jeg trenger deg. Jeg klarer meg ikke uten deg. Takk for at du er min frelser og for at jeg har fått se hvem du er!

 

GLIMT AV LYS

Begrepet black friday har sneket seg inn i vårt norske språk. Navnet på et amerikansk fenomen, en dag med supersalg i november etter thanks giving. Langfredag på engelsk er ikke black friday, selv om dagen er svart og mørk, prega av død og håpløshet.

Langfredag på engelsk kalles GOOD friday.  Den assosiasjonen er verdt å dvele ved.  Det er en god dag dette. Dette er dagen når veien til himmelen åpnes. Vi er fri takket være langfredag. Vi skal ikke grave oss ned i sorgen og fortvilelsen.

De trodde at Jesus var borte – det var en helt reell sorg og smerte, men han var ikke borte for godt. Han kom tilbake to dager senere, som seierherre! Guds frelsesplan var fullført. Det er en ekstrem hendelse!

Det er et vannskille i historien. Før langfredag var himmelen lukket, synden skilte oss fra Gud. Nå lever vi i en unik tid i verdenshistorien, vi har en åpen himmel over livet. Gud har kommet nær oss.

Synden som plager oss hver eneste dag – den er vunnet over.

Og jeg klarer ikke la være å tenke på at i David Andrè Østby sin sang, Graven er tom, synger vi: Kraften som overvant døden, lever i den som er hans. I troen på Jesus, når Den hellige ånd har flyttet inn i oss, da bærer vi den samme kraften i oss, som Jesus seiret over mørket med.

Langfredag er mørke, men gir glimt av lys.
Jesus ER lyset. Som seirer.

Så får vi feste blikket på Jesus i dag, dvele ved veien han gikk – for oss, smerten han led – for oss, så får vi se hva nåden er.

Det har blitt en tankevekker for meg hvordan det så fort sniker seg inn løgntanker hos meg. Jeg tenker – det er for godt til å være sant at du har ordnet opp i alt, Jesus. Kan jeg ikke bidra litt? Kan jeg ikke gjøre mitt beste, også kan du komme med nåden og fylle på resten av det jeg ikke klarer?

Når vi virkelig får se Jesus, da ser vi hvor utrolig misforstått det er å ville bidra.
Det Jesus gjorde var NOK. For tid og evighet. For livet her og nå.

Alt vi kan gjøre er å takke og tilbe. Falle på kne ved korset og si: Jesus, her er jeg. Takk at du vil ha meg. Jeg vil gi deg alt mitt. Hjelp meg å leve slik, helt åpent og ærlig, nær deg, i nåden.  Amen.

 

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s