En å rope til

Fra tid til annen funderer jeg mye på dette med gudsbilde og om jeg har et rett og godt og sant bilde av hvem Gud er. Jeg merker at jeg alltid har mer å lære om han, og jeg gleder meg over nyansene jeg blir klar over og hvordan jeg stadig får erfare en dypere relasjon med han som har skapt meg og frelst meg. Og samtidig må jeg passe på at det bildet jeg til enhver tid har av Gud faktisk stemmer med Bibelens beskrivelse av ham, og ikke er forestillinger jeg lager i mitt eget hode. Det er så utrolig viktig at vi har et riktig gudsbilde!

Ett av ordene Bibelen bruker for å beskrive Gud er trofast. Det har jeg hengt meg opp i de siste månedene. Om alt er ustabilt, forandrerlig, usikkert, vaklende. Om andre ikke er til å stole på, om verden raser sammen. Gud er trofast. Han er stødig, han er den samme for alltid. Og når jeg blir kjent med ham i Bibelen så vet jeg hva jeg får. Gud er ikke lunefull.

En annen side ved Gud som bærer meg gjennom livet er at han vet alt. Han kjenner hele meg og han vet om alt som denne verden byr på, av ulykker, smerte og sorg. Han vet det og han bryr seg og vil være nær oss menneskene midt i det.

IMG_3487

 

Da vi feira nyttårsaften i år så pynta jeg med skrift på veggen: Godt Nytt 2017.

Den skrifta har håna meg i tre måneder før vi nå endelig fikk tatt den ned igjen.

Året starta med at min beste venninnes lille Jo havna på sykehus med hjerneblødning og kraniebrudd. Hvor er Gud i det?

Året fortsatte med at vår nevø Mika på fem år ble påkjørt av en bil og dratt noen meter bortover veien, flydd til sykehus og ting så alvorlig, usikkert og dramatisk ut. Hvor er Gud i det?

Midt oppi det fikk vi vite at vår lille baby i magen ikke levde lenger, og det lå noen smertefulle dager foran meg med mange turer til sykehuset og til slutt en ganske lang sykemelding. Hvor er Gud i det?

Godt nytt 2017!

Tåler mitt gudsbilde slike ting? Tåler mitt gudsbilde livet og virkeligheten, så brutal den enn er. Eller har jeg laga meg en Gud i mitt hode som skal sørge for at jeg ikke opplever vonde ting?

Den Gud jeg tror på er en Gud som vet at vi lever i en verden gjennomsyra og ødelagt av synd. Gud vet at det fins død i vår verden, og smerte, håpløshet, sinne og sorg.

Den Gud jeg tror på vil at vi skal ta i mot Jesus så vi kan leve nær han.

Den Gud jeg tror på vil være sammen med oss midt i det usikre, smertefulle og mørke. Han vil bære oss. Han lengter etter å få gjøre akkurat det!

Den Gud jeg tror på vet alt og han er trofast. Han er fred og omsorg. Han er pappa.

Det ser ut til å gå bra med lille Jo. Nevø Mika er frisk. Barnet vårt fikk aldri leve, men jeg er på beina igjen.

Det ble ikke en god start på 2017, men Gud er den samme – han blir ikke noe mindre Gud av dette! For meg har han heller blitt enda litt større, og jeg enda litt mer ydmyk. For Guds nærvær, trøst og omsorg, det å vite at vi har en å rope til for Jo og Mika og i smertene av å miste et barn, det er en stor, stor trøst. Guds nærvær, trøst og omsorg var så reell.

Reklamer

1 kommentar

Filed under Uncategorized

One response to “En å rope til

  1. Kristine Marie

    Så leit å høre Maria. 💕 Fantastisk å ha Gud å støtte seg på når ting er vanskelig.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s