Utfordrende raushet

De siste ukene har jeg fundert mye på det å være raus. Det begynner med en erkjennelse av at jeg langt i fra klarer å leve opp til alle idealene jeg setter for meg sjøl. Jeg vil så gjerne være perfekt, si de riktige tingene, gjøre mest mulig godt for andre, og aldri tråkke feil. I tillegg til å forholde meg til sorgen over at jeg ikke klarer å leve dette perfekte livet, må jeg også forholde meg til alle de som blir utsatt for mine feiltrinn. Enten de misforstår noe som kommer feil ut, eller de ser at jeg ikke evner å gjøre alt det gode jeg har mulighet til å gjøre, så må jeg åpent og ærlig si: Dette er meg, her er mitt liv, med alle feil og mangler det innebærer. Det er når jeg står midt oppi dette livet jeg tenker: Jeg har behov for å bli møtt med raushet. Jeg trenger at andre møter meg med nåde, med overbærenhet, og med en tanke om at: Ho gjør sitt beste, ho har sin historie og sine særegenheter, og det er helt greit. Det er godt nok.

Som kristen får jeg stå på stødig grunn med disse tankene, og frustrasjonen over å aldri kunne bli et perfekt menneske. Jeg har møtt han som gir meg nåde for hver dag. Jeg har møtt han som gir meg tryggheten i at jeg er god nok, fordi jeg er i Kristus. Det gir funderingene mine et annet utgangspunkt enn om jeg var utrygg på hvem jeg er. Fordi jeg får leve i Guds nåde er jeg ei jente som ønsker å fylle meg med hans ord. Gjennom bibellesing og bønn, ved å utsette meg for påvirkning av, og oppdragelsen ved, Den hellige ånd (Gal 5,22-23), innser jeg at jeg fortsatt har mye å lære om hvordan Gud ønsker at jeg skal leve i relasjon til andre mennesker.

Jesus har gitt oss et forbilde å strekke oss etter når det gjelder å møte andre med raushet. Tenk å ha samme sinnelag som Kristus Jesus. Slik Jesus så forbi det ytre, og så til hjertene hos de han møtte, slik skulle jeg ønske jeg også kunne møte mennesker i større grad. Hvis jeg kunne klare å tenke litt lenger, før jeg reagerer på noen som snubler i ord, unnlater å stille opp på ting, slipper ut av seg spydige kommentarer eller sier ting jeg er helt uenig i. Hvis min oppførsel skal være preget av medfølelse, barmhjertighet og ydmykhet, hvis jeg skal være raus mot andre, slik jeg trenger at de er rause mot meg – da utfordrer det mine tanker og min oppførsel.

Når vi som er kristne, kan få lov å tenke så ambisiøse tanker om oss selv, som at vi er Guds øyne, ører, hender og føtter i denne verden, da tror jeg det viktigste vi gjør er å be. Etter disse ukene med grubling har jeg i alle fall kommet fram til noe: Jeg trenger å bli ydmyk. Jeg trenger å løfte blikket opp fra meg selv og det å sette mine behov først. Og jeg må huske på at jeg aldri vet alt om menneskene jeg møter. Det er mine bønneemner nå.

Jeg ønsker å være raus. Ikke slik mange bruker begrepet, at alt er greit, og at vi dermed ikke kan si at Gud mener noe er rett og noe er galt. Men raus, slik Paulus beskriver det, som overbærenhet, noe som skal kjennetegne oss kristne. Vi, som er tilgitte syndere, skal få møte hverandre som akkurat det.

Tenk hvor stor nåde det er, at vi kan bli møtt av en raus, nådig og kjærlig Gud. Eller god, overbærende og tålmodig, som er Paulus ord i Romerbrevet 2,4. Tenk hvor stor nåde det er, at vi kan ta stadig nye skritt på veien sammen med Gud, og bli mer og mer den utgaven av oss selv som han ønsker vi skal være. Det nye mennesket som stadig fornyes i vår skapers bilde og lærer ham å kjenne (Kol 3,9-10). Jeg tror at det å bli et rausere menneske er et ønske Gud har for deg og meg. Jeg tror det er et resultat av kjærligheten vi blir møtt med. Hva tror du?

«Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.» Joh 13,35

«Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes medfølelse og barmhjertighet, så gjør nå min glede fullkommen: Ha samme sinnelag og samme kjærlighet, vær ett i sjel og sinn. Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv. Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på de andres. La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus!» (Fil 2,1-5)

Opprinnelig publisert i Velsignet Helg, lørdag 21.september 2013

Advertisements

1 kommentar

Filed under Uncategorized

One response to “Utfordrende raushet

  1. Anne Margrethe

    Takk! <3

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s