Levende drøm

Jeg er i England. Hos en familie som lever ut noe som likner drømmen min. Det er fint!

Jeg drømmer om et stort kjøkkenbord, med plass til mange rundt. Gode venner til sin tid, og bare meg og en annen til én tid. På dagene; alle ungene i nabolaget, snørrete og skitne, sultne og glade. På kveldene; levende lys og gode samtaler.

Bordplata må være solid og tjukk, og jeg kommer til å bli glad for hver eneste ripe i den. Hver eneste barnehånd som bommer med fargeblyanten, og glitterlimet. Hver eneste hakk fra spikkekniven til en liten gutt som holder på å bli stor. Tre kvadratmeter med minner, tre kvadratmeter med kjærlighet.

Bordet må gjerne være av furu, så jeg kan skrubbe det ned og kjenne lukta av grønnsåpe-mot-furu. Det er spesielt.

Velkommen på besøk

Blogga av maria celine 13. feb 2007

3-2-1 London baby

Jeg glemmer helt å glede meg,  men nå skal jeg prøve.

Jeg reiser om 3-2-1 til London baby! Finfint.

Snakkes om noen dager når jeg er hjemme igjen!

Harmoni

Mamman min kan det der med å pynte.

To av de fineste

Jeg kjenner noen som har vært gift i noen måneder, ett år, to år, tre år, kanskje til og med fem år. Tenk at de har funnet en de klarer å leve med i noen måneder, ett år, to år, tre år kanskje til og med fem år. – og det er jo bare begynnelsen…

Jeg kjenner to som har vært gift i 50 år. Fem-ti-år! Det er magisk det. Og i helga skal vi feire magien og kjærligheten. To av de fineste i verden er dette. To av de som gjør at jeg føler meg elska, betingelsesløst. Ingenting er som å komme til bestemor og bestefar, sitte i stolen foran ovnen og være bare meg.

Jeg er glad i dere to!

Sunnmøredebutanten

Jeg har vært på Sunnmøre for første gang i mitt liv, med Sigrid blant annet.

Fin helg. Fine folk. Fint Visionteam. Fine Vestborg- og Sygnaelever.

Alt var ganske bra igrunnen. Også ble vi rastløse og overtrøtte på bussen hjem. Kan ikke skjønne det.

latter

Om Ragnhild gjør meg glad? Most definitely!

– Æ har heilt slutta å lyge. Det e jo tragisk!

– Æ får jo litt rare blikk når æ går der på tur med barnevogn og hæsten på slep. Æ sir bare at det e som å ha ei stor bikkje. Æ gikk te butikken idag, med hæsten på slep altså.

– Veit du ka æ ska? Ut å spikre opp hestegjerde. Vi leve nu litt forskjellige liv ja. Nu har æ jo både mann og unge, og hest uttafør gjerde.

Ragnhild. Jeg får ikke sagt det nok. I love you. Du får meg til å smile!

Dandy Maria

Jeg har lyst til å gå på utstillinga til Dandy Andy Warhol. Vil du være med?

Når jeg trenger å bli glad

…tar jeg på meg røde strømper…

…og Siljes fine øredobber.

Lær meg å telle

Da jeg la meg en kveld forrige uke tenkte jeg at denne dagen kunne jeg kanskje like gjerne hoppa over. Ikke hadde jeg lært noe nytt, ikke hadde jeg opplevd noe spesielt, ikke følte jeg at jeg hadde betydd noe for noen. Hva er det som gjør at jeg syns dagene mine er verdifulle?

Jeg fortalte det til en kamerat, at denne dagen hadde vært en sånn meningsløsdag. I en melding. Etterpå slo jeg opp i Bibelen. Tilfeldigvis og ironisk nok var det Salme 90,12 som trakk blikket mitt til seg.

«Lær meg å telle mine dager, så jeg kan få visdom i hjertet.»

Noen ganger har Gud en veldig konkret måte å snakke til meg på. Min dag var ikke meningsløs, Gud vil at jeg skal telle den også med. Ny øvelse på gang. Seriøs telling.

Hverdag i p100

Jeg leser om postmodernismen og uttaler:

Silje, det virker så utrolig slitsomt å leve i en postmodernistisk verden!

Silje ser litt rart på meg og ler. Kan jeg ikke skjønne…